Gjøre den bygde miljøet tilgjengelig for alle

Hvorfor er det så viktig?

Tilgjengelige omgivelser er grunnleggende for å skape et inkluderende samfunn basert på like rettigheter. Som det står i europeiske dokumenter om tilgjengelighet:
"Et tilgjengelig bygget miljø er en nøkkel til et samfunn basert på like rettigheter og gir borgerne selvstendighet og mulighet til å leve et aktivt sosialt og økonomisk liv."
Når bygninger og offentlige rom er tilgjengelige, kan personer med funksjonsnedsettelser delta fullt ut i samfunnslivet, utdanning, arbeidsliv og fritidsaktiviteter. Denne inkluderingen har stor betydning for individets livskvalitet og tilhørighet. Ved å fjerne fysiske barrierer gir universell utforming personer med funksjonsnedsettelser – ikke bare fysiske – muligheten til å utøve sine rettigheter som borgere og bidra til samfunnet.

Hvilke EU-direktiver og standarder er relevante for byggebransjen?

Tilgjengelighet i det bygde miljøet i EU reguleres gjennom flere direktiver og standarder. Den europeiske standarden EN 17210, publisert i januar 2021, ble utviklet under Mandat 420 (et standardiseringsoppdrag fra Europakommisjonen i 2007) og godkjent av CEN-CENELEC. Standarden gir spesifikke retningslinjer for hvordan offentlige rom kan tilrettelegges for personer med ulike behov, inkludert fysiske, sensoriske og kognitive funksjonsnedsettelser. EN 17210 er nå under revisjon for å harmoniseres med bredere tilgjengelighetsinitiativer i EU, og den støttes av tekniske rapporter som dekker ytelseskriterier og samsvarsvurdering. Nasjonale standardiseringsorganer i 34 europeiske land ble pålagt å implementere disse standardene innen midten av 2021, noe som har ført til revisjoner av nasjonale byggeregler og skapt det første felles europeiske rammeverket for tilgjengelig bygningsdesign.

European Accessibility Act (EAA), som hovedsakelig fokuserer på produkter og tjenester, har også stor betydning for det bygde miljøet hvor disse tjenestene leveres. Loven trer i full kraft i juni 2025 og krever tilgjengelighet i fysiske omgivelser hvor det tilbys tjenester som bank, transportterminaler og detaljhandel.

Hovedutfordringer og hindringer

Implementeringen av disse kravene møter mange utfordringer. Disse spenner fra praktiske – som å tilpasse eksisterende bygg (særlig eldre bygninger med historisk eller arkitektonisk verdi), juridiske – på grunn av ulike nasjonale tolkninger i EU-landene (særlig krevende for organisasjoner som opererer på tvers av landegrenser), til personalmessige – som mangel på kvalifiserte eksperter innen tilgjengelighet. Reglene for det bygde miljøet er spesielt komplekse grunnet byggeprosjektenes omfang, varierende regelverk og de høye kostnadene knyttet til fysiske tilpasninger. Byggeiere og forvaltere må gjennomføre tilgjengelighetsanalyser og utarbeide strategier for etterlevelse innen 2025, med mulig fritak kun dersom tiltakene utgjør en "uforholdsmessig byrde."

Det oppstår også tekniske utfordringer med å integrere tilgjengelighetsfunksjoner uten å påvirke bygningens funksjonalitet eller estetikk. Mange organisasjoner møter internt motstand mot endring, har begrensede budsjetter for forbedringstiltak og jobber under korte tidsfrister for å overholde kravene i EAA innen 2025. Det brede spekteret av tilgjengelighetsbehov – fra mobilitet til sensoriske og kognitive utfordringer – gjør utformings- og tilpasningsprosessen enda mer kompleks.

Universell utforming – en praktisk tilnærming til tilgjengelighet

Universell utforming er prinsipper for å skape produkter, miljøer og tjenester som kan brukes av alle mennesker i størst mulig grad, uten behov for tilpasning eller spesialløsninger. Prinsippene ble utviklet i 1997 av et team ledet av Ronald Mace ved North Carolina State University og inkluderer:
Like muligheter for bruk, fleksibel bruk, enkel og intuitiv bruk, forståelig informasjon, toleranse for feil, lav fysisk anstrengelse, og størrelse og plass for tilgang og bruk.
Ved å følge disse prinsippene kan designere og arkitekter skape inkluderende rom og produkter som fungerer for et bredt spekter av mennesker – fra barn til eldre, og personer med ulike fysiske, sensoriske og kognitive evner – og dermed fremme en mer inkluderende og tilgjengelig bygd miljø for alle.

Konseptet anvendes innen arkitektur, produktutvikling, digitale medier og utdanning. Innen arkitektur bidrar universell utforming til tilgjengelige bygninger og offentlige rom, med funksjoner som bredere døråpninger, ramper og taktile markeringer. Produktutviklere lager mer brukervennlige løsninger for mennesker med ulike behov.

Gode eksempler på tilgjengelige miljøer

• Skellefteå, Sverige ble kåret til Europas mest tilgjengelige by i 2023, og har integrert tilgjengelighet i byplanleggingen. Eksempler inkluderer taktile stier og kart i sentrum og langs elva, en utendørs heis for bedre tilgjengelighet, og varmekabler i offentlige områder for å forhindre snø- og isdannelse.
• Wien, Østerrike vant Access City Award for 2025. I Wien er alle T-banestasjoner og over 95 % av buss- og trikkeholdeplasser tilgjengelige. Byen har innført taktile ledelinjer, lavgulvskjøretøy, tilgjengelige svømmebassenger og intelligente trafikklys.
• Gjennom et samarbeid med Integration Foundation, som har jobbet for bedre bygningstilgjengelighet i Polen i to tiår, har Skanska forpliktet seg til at alle deres næringseiendommer i Polen skal oppnå sertifikatet Bygg uten Barrierer.
• AccesS-prosjektet, et EU-finansiert initiativ lansert i juni 2024, fokuserer på å forbedre tilgjengelighet og bærekraft i smarte byer og bygninger. Med et konsortium på 22 partnere fra ni europeiske land, har prosjektet som mål å transformere tilnærmingen til tilgjengelighet og inkludering i urbane miljøer gjennom Universal Accessibility Suite-initiativet.

Fordelene med tilgjengelige bygde miljøer strekker seg langt utover overholdelse av lover og regler.
De gir økonomiske fordeler, fremmer sosial inkludering, forbedrer bærekraft og oppfyller etiske forpliktelser. Etter hvert som Europas befolkning blir mer mangfoldig og eldes, vil betydningen av tilgjengelighet bare øke. Ved å ta i bruk prinsippene for universell utforming allerede nå, kan utbyggere, utviklere og beslutningstakere skape miljøer som forblir relevante, funksjonelle og inkluderende for kommende generasjoner.